Friluft og samarbeid
Etter at Alstahaug kommune hadde sikret seg hovedeiendommen på Skålvær og avfolkingen på 1980-tallet var et faktum, gikk Skålvær inn i den stilleste perioden på 300 år. Få av husene var i bruk, landskapet grodde over, og det hersket stor usikkerhet angående stedets framtid.
Etter 20 år med forfall og manglende engasjement fra eierens side, syntes noen av de med interesser på stedet at det var på tide å protestere. Omtrent samtidig kom det til en del uenighet da kommunen ville leie ut øya til sauebeite. Det ble avisstoff av dette, og da det i tillegg ble bråk angående riving av butikkbygningen, ble Skålvær satt på kartet igjen. Om ikke på en særlig positiv måte.
Midt oppi dettte ble Skålvær velforening stiftet, og man begynte å forholde seg til kommunen i mer formelle vendinger. Etter en tid med uenighet, kom man over i en mer konstruktiv fase som etter hvert ledet fram til et godt samarbeid.
Med foreningens medlemmer som gratis arbeidskraft ble det bygget kaiskur med venterom, anlagt kultur- og natursti, foretatt omfattende kaireparasjon, bygging av gjerder rundt hage og kirkegård. Bare for å nevne noen av de mange tiltakene som er gjennomført. Typisk for noen av prosjektene er at offentlige midler har holdt til materiell, og at arbeidet har vært utført på dugnad. Flere prosjekter venter, noe som man kan lese mer om på denne nettsiden under avsnittet ”prosjekter”.
Hundkarven trives godt - Før slåtten i 2007
På 1990-tallet økte interessen for bruk av de private eiendommene betydelig. Og det har vært livlig aktivitet med reparasjoner og opprustning av husene. Noen nye hytter er bygget på de private eiendommene og noen hus har skiftet eier. Etter hvert begynte også Skålvær å fungere som det friluftsområde som var kommunens intensjon.
En egen gruppe med navnet Skålværtunet har sikret butikken mot ytterliggere forfall, med nytt tak og platekledning. |