Som kjent for de fleste har Skålvær velforening reagert ganske kraftig på landbruks- og miljøvernsjefens instilling om å beholde grana på Skålvær.

Protestene ble hørt, og et enstemmig formannskap vedtok onsdag 15. juni følgende alternative framlegg:

Alstahaug kommune avvirker sitkagranfelt på ca. 20 dekar på gnr. 91 bnr. 1 på Skålvær. Det settes som vilkår at avvirkning og uttransport av virket kan gjennomføres med statlige og private tilskuddsmidler i tillegg til virkesprisen. Likeså at rydding av kvist og etablering av innmarksbeite kan gjennomføres innen 3. år med samme finansiering. Langsiktig (minst 10 år) beiteavtale må foreligge fra og med 2017, slik at arealene ikke gror igjen med kratt. Leieavtalen skal undertegnes av ordfører i Alstahaug kommune, leietaker og godkjennes av Fylkesmannen i Nordland miljøvernavdelingen, som har forvaltningsansvar for statlig sikra friluftsområder.

Som vi skjønner har dette vedtaket sine svakheter. Det kommer an på om økonomien holder. Særlig når man forutsetter at trevirket har en verdi. Så langt tyder alt på at det er en negativ verdi, ettersom en uttransport fra ei veiløs øy kan bli svært kostbart.

Gi bort Skålvær?

Men formannskapets vedtak inneholdt også et punkt 2:

Formannskapet ber også om å få en sak hvor man ser på om det er hensiktsmessig å overdra gnr. 91 brn 1. på Skålvær til velforeninga.

Etter det vi har funnet ut er det ikke utpekt noen til å gjøre en slik vurdering, og det er ikke nevnt noen tidsfrist. Så vi får komme tilbake til saken etter hvert.

Men hvis vi ser tilbake, så var det Alstahaug kommune som tiltvang seg eiendommen gjennom forkjøpsrett. Hensikten var å ta vare på eiendommen på en måte som skulle være til nytte for almenheten. Skålvær ble så Statlig sikret friluftsområde, og har den senere tid også vært et av Utvalgte kulturlandskap i Nordland. 

Så det er neppe så enkelt som bare å gi bort. De som kom med dette forslaget har muligens gjort det uten å ha nok kjennskap til hvordan eiendommen forvaltes.